Kjæresten.

I begynnelsen av august 2011 fikk jeg et brev på et nettsted som ikke lenger finnes. Det var starten på mange brev, og etterhvert SMSer, og timesvis med Skype. Etterhvert møttes vi, og det var kjærlighet ved første kyss. Jeg kyssa han nemlig første gangen jeg så han, som et slags veddemål. Etter det har det vært mange møter i Oslo, Ski, og til slutt dro jeg til han etter et kort opphold på Rikshospitalet. Oktober, den åttende for å være presis, spurte jeg om han ville være min. Og jeg fikk et ja, og jeg tror ærlig talt at jeg aldri har vært så glad som jeg var da, og er nå.
Jula 2011 tilbringte vi hos meg, vi spiste middager med familien, delte vårt aller første nyttårskyss, og den 14 januar fridde jeg til han. Jeg er nok en jente som ikke liker å ta første steget, men når kjærligheten er der, så kan jeg ikke la den slippe unna.
Du er mitt livs kjærlighet, og min bestevenn. Ingen ting er for dumt eller teit å si når jeg er sammen med deg, og jeg kan være meg selv til det fulle sammen med deg. Du har vært der hele veien, du står støtt som et fjell og har alltid gode råd å gi når jeg står fast og ikke vet helt hva jeg skal gjøre. Du er alltid positiv uansett hva som skjer, og sier aldri nei, uansett hva vennene dine ber deg om.
Det er så vanskelig å beskrive deg, for du må oppleves. Hvem skulle trodd at jeg ville finne deg, og at du ville gi meg lov til å elske deg? Du som gir blaffen i om jeg glemmer å barbere den ene leggen, og som jager meg rundt huset mens jeg har tannbørste i munnen, og skal blåse på magen min. Du som får meg til å føle meg så himla bra. Jeg elsker deg, Simen. <3











